Menighetsrådet

Menighetsråd i Den norske kirke

Menighetsrådet ble etablert i 1920 som et folkevalgt forvaltningsorgan, etter å ha blitt skilt ut fra by- og herredsstyrene (kommunestyrene). Rådets hovedoppgave var styringen av «det indre menighetsliv» og teologiske spørsmål. Kommunene beholdt ansvaret for personal, økonomistyring, byggdrift og gravplassforvaltning frem til 1997, da dette ble overført til kirkelig fellesråd.

Menighetsrådet velges hvert fjerde år av de stemmeberettigede medlemmene i soknet. I tillegg til de valgte medlemmene (4, 6, 8 eller 10 personer) er soknepresten som regel geistlig representant i rådet.

Det finnes et menighetsråd i hvert sokn, og totalt velges rundt 9 100 medlemmer til landets 1 204 menighetsråd ved hvert valg. Rådet fatter beslutninger og representerer soknet.

Formål (§ 9 i Kirkeloven):
«Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv, særlig at Guds ord blir rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig og åndelig nød avhjulpet. Menighetsrådet har ansvar for at kirkelig undervisning, diakoni og kirkemusikk innarbeides og utvikles i soknet.»

Menighetsrådet velger én eller flere representanter til kirkelig fellesråd. I kommuner med kun ett sokn består fellesrådet av hele menighetsrådet samt én representant oppnevnt av kommunen. Leder og nestleder velges blant rådets medlemmer for ett år av gangen.

Her finner du oversikt over ledere og medlemmer i menighetsrådet.
Klikk på ønsket kategori for mer informasjon.

Menighetsrådsledere

Medlemsoversikt